Simkort Inaktivt

I kulissene av mitt liv, har det foregått et lite drama siden onsdag. OneCall sendte meg et nytt simkort, da de visstnok skal bytte nett eller noe sånt. I fravær av andre prinsipper, påstod OneCall-damen (etter 20min ventetid) at de hadde en "strict policy" på å kun sende simkort til hjemstedsadressen til folk. Altså ble den sendt til Ålesund, hvorpå jeg forklarte at jeg skulle ut å reise, og måtte få utsatt porteringsdatoen (torsdag), siden moren min ikke kan kjøre opp og levere simkortet personlig. Ingen problem, påstod hun.

Torsdag våknet jeg til det som har vært den mest brukte frasen min de siste fem dagene: "Inaktivt simkort!" Det med utropstegnet fant jeg på, for dramatisk effekt. I fyr og flamme, fikk jeg en kompis til å ringe kunde"support", men nå var påstanden deres at flytting av porteringsdato var umulig, og at det beste ville være å sende et nytt simkort. Og ettersom de har en "strict policy," sendte de selvsagt simkortet til kameraten min sin adresse i Trondheim. Veldig strict at hvem som helst kan ringe og få tilsendt mitt simkort. Bare det er til hjemstedsadressen, så klart!

Jeg fortvilet selvsagt, ettersom jeg skulle dra før posten kommer på fredager, men kompisen min reddet dagen og syklet så raskt de små kompisbeina hans kunne sykle, og fikk utlevert posten personlig fra sentralen. Mulig han tok bussen, men jeg ville så gjerne skrive at han har små kompisbein. Uansett var jeg vill av lykke og tre timers søvn når han vekte meg med småstein på ruten, så jeg inviterte ham inn på eksperimentell frokost og seremoniell simkort-test. Og visst funket den! Og simkortet også!

Unødvendig fornøyd med meg selv, satt jeg på flybussen og gledet meg til å sende sms til alle vennene mine, men jommen stod det ikke "Simkort inaktivt!" Fortsatt ikke utropstegn, dog. Jeg lo høyt på bussen og ble nesten kastet av på Lade. På Værnes sendte jeg klagemail nummer åtte, og insisterte på at jeg trengte mobiltelefonen til all den viktige businessen jeg skulle utføre i helga. Og med business mente jeg selvsagt "Hvor er du? Spiser kebab og må ha nøkkel."

Vel tilbake i Trondheim, testet jeg naturligvis det gamle simkortet, men det virket ikke. Merkelig nok var det simkortet som ble sendt til Ålesund som virket, men jeg bryr meg egentlig ikke lenger. Jeg er frelst, og skal aldri bruke mobil igjen! Med mindre jeg spiser kebab og trenger nøkkel, så klart.